Hvit blåveis, dukker opp naturlig bland våre ville blå

Blåveis, en magisk og litt myteomspunnen plante for de som ikke bor på kalkgrunn. Den kan vokse vilt i skogen, men er også godt egnet for dyrking i hagen.

Blåveis,  eller mer presist Hepatica, er en stor samlerplante, og på det mest ektreme kan en plante koste over 100.000 kr… Du kan få kjøpt noe i Norge, (og til langt triveligere priser), men skal det være de mer spesielle så må du enten importere eller bytte.
Enkle blomster, doble blomster, spisse kronblader, runde kronblader. Blå, rosa, hvit eller flerfarget. Ensfarget bladverk, eller brokbladet? Her er noe for enhver smak.

Lys-lys blå blåveis, legg merke til de dekorative støvbærerene

Om du ønsker å lære mer om Hepatica så kan du titte på artikkel på Hagegal.
De blåveisgale har sitt eget forum.
Og Scottish Rock Garden har et fantastisk bildealbum, om du bare skal trykke på en lenke i dag så er det denne…!

Det dukker stadig opp blåveis i bloggene, her er noen glimt både fra skog og hage:
Gamleheksa, blått-i-blått skogsbunn
Sigrids Hadelandshage, fylt blå blåveis
Annes tumulter i hagen, bla fylt rosa
Med kamera på tur har laget en skjønn minibukett

Helt vanlig blåveis, men med ekstra mange kronblader

Og pst, det er ikke sant at blåveisen er fredet. Og det er heller ikke sant at det ikke er lov å plukke blåveis i skogen. Det er ikke lov å grave opp og ta med seg røtter uten grunneiers tillatelse, men det gjelder nå alt som vokser.
Men. Dersom du er i et landskapsvernområde, ja der kan det være både forbudt å plukke og enda mer forbudt å grav opp og flytte, men blåveisen har ikke, og har aldri hatt noen fredning i Norge.

Del

Av og til har man lyst til at blomstene skal stå rett opp. Men alle som har forsøkt å sette mange blomster i en vase veit at det gjerne ender med at blomstene peker i alle mulige retninger… En rask og grei løsning på det problemet er å bruke flere mindre vaser ved siden av hverandre, som her hvor jeg har tatt tre høye glass. I vasen står det noen hageiris, Iris Germanica, og blader fra bladlilje, Hosta. Et slikt arrangement er så enkel å lage at absolutt alle kan få det til, men ser dødsproff ut ;)

Ønsker med denne lille buketten dere alle en superdupergenial helg :) Med sol og varme og fint hagevær. Tid til samvær med venner og familie, og ikke minst, tid til å slappe av!

Jeg er inne i en riktig trivelig periode sånn helsemessig, så da nyter jeg det til fulle så lenge det varer. Aner ikke hva helgen og uken som kommer bringer, men en utflukt blir det garantert!

Del

Akeleier, vakkert bladverk og skjønne blomster gjør dette til en vinner i staudebeddet. Denne drømmen av en midsommerblomst kommer i nesten alle farger, og er veldig villig. Den frør seg lett og kan dermed spre seg både hit og dit, men er enkel å luke opp.
Bladverket er fliket og lavt, blomsterstandene lange og slanke. Hele planten har et lett og romantisk utrykk.

Det finnes en hel rekke kultivarer av akeleie, Aquilegia vulgaris, enten som frø eller ferdige planter. Men om du vil ha akeleier i hagen over tid så må du la de få fornye seg. Det er en staude, men hver plante lever ikke evig. Det morsomme med akeleien er at den er temmelig promiskuøs, og gjerne har seg med en helt annen akeleie en du hadde tenkt, og dermed kan du få du nye spennende krysninger i hagen. (Men enkelte kultivarer er frøekte selv ved egenpolinering).

Bildene her er delvis fra egen hage, og delvis fra mine foreldres. Min favoritt er denne i disse to første bildene med det variegerte gulgrønne bladverket. Bladene er spennende og lekre året gjennom, og blomsten er fylt og morsom. Om noen kan navnet på denne så fortell gjerne! Jeg har ikke navn på noen av de ni sortene jeg viser, dessverre.

Husk, du kan klikke på bildene, da blir de store og du kan så bla fra bilde til bilde.

Vanligvis er bladverket til akeleie enfarget, pent det også, men enkelte sorter har flerfarget bladverk, rålekkert!

Legg merke til at disse akeleien vender ansiktet opp!

Blomstene står på stive stilker og svever, langt over bladverket.

Akeleie er en gammel kulturplante i Norge. Les mer hos Tusenårshagen
Bilder av Akeleie via Flicker

Del

Det er ekstra artig med planter som bare dukker opp helt av seg selv. Mystisk og magisk. Hvordan kom du deg dit? Hvem er du? Hvor lenge har du vært der uten at jeg har sett deg?
Slike overraskelser er meget kjærkomne, og gir hagen nok en dimensjon :)

Jeg tror dette er en marsfiol. Stemmer det, eller er det andre fioler som ligner?

Del

Og når jeg sier bitte liten skjønnhet så er det størrelsen jeg tenker på. Planten på bildet er 8 cm på det høyeste (de kan bli noe høyere), bladene holder seg stort sett en liten cm over bakken.

Det vil si at blomsten er så liten at du må helt ned på knærne for å se den! Men den er vel verd grønske på knærne, for når du kommer tett på ser du den herlige blå-lilla flikete klokken, den vakre lilla stilken og det nydelige mørke bladverket.

Skjønnheten er faktisk hjemmelaget, jeg sådde den i 2008 og fikk veldig god spiring. Men ettersom den fikk dårlig stell så gikk jeg lei hele planten før den blomstret, så nå har jeg bare en par planter av den. Angret når jeg så hvor søt den er!

Et engelsk navn på den er «alpine snowbell», et navn den nok har fått fordi den kan blomstre meget tidlig, like etter at snøen har gått. Den liker fuktig jord og beskyttelse mot middags-solen.

Mer blomstring fra hagen akkurat nå finner du i facebookalbum (åpent for alle).  Og har du oppdaget månedens konkurranse? Del hagetips!

Del

Og denne akeleien tror jeg ikke har godt av å bli stort fullere ;)

Kan ikke være 100% sikker, men jeg tror det er en ‘Winky Double Blue & White’. Og jeg tror jeg har sådd den selv. (Men aner ikke hvor jeg isåfall kjøpte frøene).

Del

Jeg storkoser meg med kuldegradene vi har nå, spesielt som i dag når vi fikk noen timer med glitrende sol, vinter på sitt vakreste. Og samtidig så jukser jeg litt og har litt vår på stuebordet med perleblomst og primula, det beste av to verdener altså :)

Del

Skal du ha bare en eneste en løkblomst på våren så foreslår jeg perleblomsten. En utrolig snusfornuftig liten sak som tåler frost godt, og som har relativt lang blomstring sammenlignet med andre løkblomster. Vakker er den også, eller hva? Og dessuten godt likt av humlen. Skikkelig kindereggplante dette altså :D

Perleblomst er ikke bare perleblomst, det finnes en rekke ulike arter og navnsorter. De har en herdighet til H5-H7,  er fra 10 til 20 cm høye, og blomstrer naturlig i april-mai (eller senere lengre nord). Blomsterfargene går i blåtoner,  lilla, samt hvit, det finnes også gul og lys rosa. Eurobulb har et spennende utvalg av perleblomst, se der for eksempler.

En meget villig og lettstelt løkplante som gjerne sprer seg og danner små tepper om den trives. Jeg pleier å kjøpe noen  perleblomster nå på våren og ha i en krukke, og når de har blomstret av så planter jeg de over i bed hvor de alltid kommer igjen år etter år.

Del

Har du sett blå tepper i parkene eller gamle hager og lurt på hva blomsten heter? Trolig er det nettopp denne lille skjønnheten her du har sett, russeblåstjerne. Det er andre planter som danner blomstrende tepper også, krokus feks, men iallefall her i Osloregionen så er det langt vanligere at de blå teppene er russeblåstjerne. Russeblåstjernen dukker generelt sett opp litt etter krokus, blir 10-20 cm høy, blomstrer en par uker, og etterlater seg et grønt bladverk som etter noe tid visner ned og forsvinner. Nokså vanlig løkoppførsel, og om du har den i plenen så bør du la være å klippe der en liten stund slik at løkene rekker å hente tilbake litt av næring fra bladene. Kan trives både i gressbakke og bed, sol og halvskygge, men det kan virke på meg som at det helst ikke skal være for fuktig og næringsrikt, da blir den nok raskt utkonkurrert.

Jeg tror at russeblåstjerne er en plante mange møter, men ikke veit hva heter. På instagram ser jeg at den kalles alt mulig rart, feks både blåveis og blåklokke som jo begge er riv ruskende gale. Men, navn på denne damen er ikke så lett å få rett som en skulle tru, for planten byttet nylig navn.

Norsk navn er russeblåstjerne, og det korrekte latinske er: Othocallis siberica. Tidligere ble planten kalt Scilla sibirica. Scilla henger fortsatt ved som navn på planten, selv er jeg vant til å kalle planten for scilla, ikke russeblåstjerne, og jeg anser igrunnen scilla for å være et greit norsk navn på planten, selvom det altså for det første egentlig er det vitenskaplige, og for det andre sågar er feil… hehe.

Russeblåstjerne tilhører hyasintfamilien, sammen med perleblomst, svibel, fuglestjerne og snøstjernene. Den siste ligner mye på russestjernene men skilles vel enklest fra denne ved at snøstjernene snur ansiktet opp, ikke ned. Og akkurat det at russeblåstjernen har klokker som vender ned er dens største ulempe. for å få disse bildene måtte jeg ligge på magen i en grøftekant. Alt hva jeg gjør for dere blogglesere altså! ;)

Del

Irisen ‘Katharine Hodgkin’ er ganske vanlig, og veldig uvanlig. Den er relativt enkel å få tak i, men det er ingen andre vårblomster som egentlig ligner på henne. Vårblomstrende iris er jo i seg selv nokså spesiell i utseende, og fru Hodgkin skiller seg ut ved sin unike fargesetting. Lys tander blå, blågrønn og gul, og med sorte tegninger. Ekstra stor blomst, som kommer rett opp av bakken lenge før bladene. Blomsten blir opp til ti cm høy, (mine er kun seks cm høye, men de blir vel større når de er etablert tenker jeg).

I følge Hageselskapets løker og knoller så trives ‘Katharine Hodgkin’ i sol og vanlig jord. Herdig til H6. Jorden bør dog være godt drenert, ellers kommer den ikke igjen fra år til år, men boken påpeker at Katharine Hodgkin er av de enkleste vårblomstrende irisene å lykkes med.

Katharine-Hodgkin-3

Katharine-Hodgkin-2

Katharine-Hodgkin-1

Katharine-Hodgkin-4

Dette er første året jeg har fruen i hagen. Hun ble kjøpt inn etter at jeg i mange år har beundret henne i andres hageblogger, og jeg er veldig fornøyd med at hun nå er en del av min hage :)

Del

Flott, eller hva?
Konditorfarge, eller rett og slett vannmaling fra barnas tegneskrin kan gi islyktene dine en ekstra piff. Fargestyrken vil avhenge av hvor sterk konsentrasjon av farge du har i, og hvor tykk du lar isen fryse. Mine tre lykter har litt ulik mengde av farge i vannet, og den blåeste er i tillegg litt ekstra tykk (var den første jeg satt ut). Du ser vel også at den blåeste er tydelig blåere i bunn og topp der isen har blitt tykkest, en ganske fin effekt egentlig.

Alle typer av islykter kan fylles med konditorfarget vann. Dersom du lager ballongislykter så heller du i konditorfargen først, før du har i vannet. (Lurer du nå på hvordan lage ballongislykt så kan du lese om det her).

Alltid gøy med islykter å se hvordan de blir når de er ferdige, ekstra spennende når jeg dekorerer for da blir det enda en variabel. Ballonglyktene handler jo mest om fasong, ikke så mye om dekor, men det er artig å gjøre litt ekstra for noen av de også, så nå står det 10 ballonger ute med ulike fargenyanser.

Håper du har en god helg, min går med på å fylle islyktformer, kakeformer, skurebøtter, fuglematbøtter, ballonger og alt mulig annet jeg har av beholdere med vann, og en del av de får i tillegg blomster og plastleker og perler mm. Det er et stykke igjen til målet mitt om 100 islykter for sendingen med God Morgen Norge, men jeg er på vei :D

Veldig mange har spurt om dette med å ha konditorfarge i isen, jeg håper dere synes dette var kjekt å se :)

Oppdatert: En av leserene, Solfrid, minnet meg på Facebook på noe jeg hadde tenkt å nevne, men glemte. Om dere bruker konditorfarge så bør dere huske på at smeltevannet da vil kunne farge av. Det spiller jo ingen rolle om de står på vanlig grå grus eller gress, men står de over porøse steinheller eller tredekke så kan du vel risikere noen stygge fargeskjoller om du lar lyktene smelte der.

Del

Storknebben er en av de plantene som har vært ekstra populære blant plantesamlere de senere årene. Jeg vil tro det er den store variasjonen som er litt av grunnen til at så mange lar seg facinere, i tillegg til at den er lettstelt og har et vakkert gammeldags og romantisk utseende.

Jeg er ikke av de som har dilla, men jeg kan godt like de lave storknebbene, og da spesielt de med mørke blader. Akkurat denne jeg viser i dag har jeg jo utelukkende på grunn av bladene, blomstene synes jeg ikke helt passer inn med sin blå farge, men knopp og stilk er jo superfine. Men ja, bladene. De starter ut ganske fine, med litt grønt og litt rødbrunt. Så kommer det en litt mer uinteressant fase hvor bladene er for brune for min smak, men så utover sommer endrer bladene farge og blir gradvis mørkere og vakrere før de avslutter sesongen helt mørkerødbrungrønnesvarte. Pen tue i hagen, og veldig godt egnet som kontrast i blomsterbuketter.

Storknebb, vitenskaplig navn geranium, er en staude, det vil si en plante som er flerårig. Det finnes ulike arter av den, de fleste har en herdighet på H5, rosestorknebb er herdig helt til H7 (les om herdighetssoner). Storknebb heter altså også geranium og er i slekt med, men skal ikke forveksles med Pelargonia. Det er dessverre mange som kaller pelargonia for geranium, det er feil og du kan lese om det her om du vil.

Dessverre har jeg ikke det presise sortsnavnet på planten min. Jeg er ganske sikker på at den kom med en markelapp som sa noe med kaffe, men etter at tre ulike hagevenner med geraniumdilla har lett gjennom sine bøker, nettsider og hjerner uten å finne den igjen så tror jeg nå at den var feilmerket. Den ligner nemlig på en som heter ‘Espresso’, men det er ikke den for ‘Espresso’ har rosa blomster, ikke blå. (Og takk Maria, Sigrid og Kenneth for detektering!)

Uansett hva den nå heter, vakker er den, eller hva?

Del

Mannen og jeg er for øyeblikket på ferie i England!
Hageferie :)

Ferien har vært fantastisk og er snart over. Om en par dager er vi hjemme igjen og det gleder jeg meg til for der er det sikkert mye som har skjedd (vi har vært borte i snart to uker). Men enn så lenge storkoser vi oss i England.

Store og små hager er besøkt, og noen skogbryn. I går så dere bilder fra ramsløkbevokste grøftekanter, i dag vil jeg vise dere englands store blomsterskatt: Bluebells!

Bluebells er en løkblomst som vokser vilt i England. Det vitenskaplige navnet er Hyacinthoides non-scripta. På norsk heter den klokkeblåstjerne, på dansk almindelig klokkeskilla og på svensk engelsk klockhyacint. Den er i slekt med svibel og skilla mf, og ja, den kan godt vokse i Norge. Den er dog vanskelig å få tak i, de fleste som selger klokkeblåstjerne/bluebells selger egentlig en spansk nær slektning. (Les om forskjellen på bluebells og spanish bluebells hos Lin).

Vi ser daglig bluebells fra bilen, og i hagene, små blå prikker eller store flak. Men for en par dager siden kom vi over dette området like ved Wotton-under-edge. Maken har jeg aldri sett, det var blått i blått så langt jeg kunne se!
- Nydelig, eller hva?

Og ja, i ukene fremover kommer det MASSE bilder fra engelske hager! Jeg har holdt igjen frem til nå ettersom huset var alene hjemme, men nå er vi snart hjemme igjen så da synes jeg det var på tide å starte festen :)

Del

Storknebb. Det finnes enorme mengder ulike storknebb. Noen synes jeg er fine, andre kan jeg styre min begeistring for. Humla liker alle, men hun er ikke like opptatt av utseende og evnen til å holde seg oppreist som jeg er ;)

Jeg aner dessverre ikke hva planten på bildet her heter, om noen vil foreslå art så gjør gjerne det. Veit ikke engang hvor jeg har den fra, den dukket opp inni en annen storknebb og lurte meg i flere år til å tro den var en del av den. Men, nå veit jeg bedre og i år har den virkelig vokst seg til slått til som en praktplante. Legg merke til det mørke bladverket, det blir mørkere og rødere utover sesongen. Veldig pent i bedet, og supert å bruke til buketter. I tillegg har planten røde stilker. Rødfargen strekker seg helt opp til knopp og frøsetting, og det gjør planten meget dekorativ også når den er avblomstret (eller har tapt alle kronbladene sine til haggelskuren). 

Og for dere som lurer, i fremkant ser dere flekktvetann, også en humleblomst.

Fin? Ja! 
- Har du noen storknebbfavoritter? 

Del

Noen blomster er rett og slett bare helt anderledes. Kuletistel er en slik, med blå baller på stive stilker skiller den seg ut og er lett å gjenkjenne. Jeg har foreløpig ikke denne i hagen selv, men nyter den når den dukker opp hos andre.

Det finnes flere ulike arter av kuletistel, Echinops, men de er alle herdige til ca H6, trives i sol og tåler tørke. Blomstrer på sensommer-høst med ekstra lang blomstring om du klipper vekk visne blomster fortløpende. Har dekorativt bladverk som i likhet med andre tistler stikker godt.

Om en ønsker å ha en humlevennlig hage så er kuletistel et godt valg. Humlene eeelsker den rett og slett, og det gjør jeg også :)

Oppdatert1:
I kommentarfeltet på Facebook påpekes det at den er flott til snitt, og at den kan tørkes. Jeg har sett den brukt i buketter og skriver gladelig under på at den gjør seg der :)

Oppdatert 2:
OBS! Også på facebook ble jeg gjort oppmerksom på at kuletistel er svartlistet. Jeg har slått opp i registeret, og det er gjort følgende vurderinger:
- Echinops bannaticus, lav risiko (dette er den vanligeste i norske hager)
- Echinops exaltatus, lav risiko
- Echinops sphaerocephalus, høy risiko. «Den er rimelig ekspansiv og fortrenger stedegne arter der den danner større bestander, hovedsakelig på grunnlendt kalkmark i Oslofeltet.»

Jeg pleier ikke omtale planter som er registrert som risikoplanter i svartlista nettopp fordi jeg ikke ønsker å friste, men denne snek seg altså under radaren. Har man kuletistel i hagen så anbefaler jeg at man fjerner visne blomster slik at den ikke kan sette frø og spre seg ut i naturen. (Spredning kan skje ved fugler, så selv midt i et boligfelt kan det være lurt å passe på). Kast aldri rotrester i naturen.

Bildene er tatt i hagen til Maria i Strandhuset. Hun tror det er en grå kuletistel Echinops bannaticus.

Del

Hvilken blå blomster inspirerer deg? Hvem faller du for, hvem tror du kan sjarmere dommere og lesere og vinne frem på den store scenen?  Vi tar i mot påmeldinger frem til onsdag formidag kl 12, så dykk ned i arkivet og finn frem en drøm!

PS: Dagens farge er blå og alle sjateringer er velkommen, både blålilla og blågrønn, lyseblå og mørkeblå.

Om konkurransen: Fordelt på seks innledende runder kjemper blomstene om en plass i solen. Hvilken blomst har det lille x-tra som bringer det finaleplass og seier? Juryen ser etter sjarme og skjønnhet, og som alle juryemedlemmer lar de seg påvirke av en god historie. Dette er altså ikke en ren fotokonkurranse, tekst kan bidra til finaleplassen, og i finalen bestemmer folket!

X-faktor blomsterutgaven er åpen for alle bloggere og hjemmesideeiere i Norge, Sverige og Danmark. Uansett sjanger! Rosa runde, gul runde, og hvit runde er avsluttet. Rød og orange er åpen en par timer til, dette er blå audition og så avslutter vi med de litt småsære svarte og grønne.

Hvordan delta
1. Finn frem et bilde
2. Skriv litt tekst om blomsten, feks hvorfor du liker den og hva den heter, om du veit. Lag lenke til denne konkurranseposten.
3. Legg det ut på din egen hjemmeside, eller blogg.
4. Kom hit og legg inn lenke via den blå knappen nedenfor de andres bidrag.
5. Gratulerer, du er med! Nå kan du gjerne fortelle vennene dine om det og få de også til å delta!
—> Alt er grundigere forklart i konkurransens hovedpost, den finner du her

Premier:
Alle premier er donert av fantastiske Magnor glassverk! Du finner forhandleroversikt her.
1. plass: Åtte kuverter av Finn Schjølls frodige nye servise Finns hage!
2. plass: Vasen Boblen Winter Wonderland
3. plass: Vasen Liv, modell 214020
4. plass: Vasen Olive, valgfri farge
5. plass: Rose ring, valgfri farge

Finalistene plukkes av jury, denne består av:
Finn Schjøll, norges blomstermann over alle. Og meg, Anne Havåg Holter-Hovind.
Vi velger ut 30 finalister fra alle de påmeldte, og så er det dere lesere som stemmer frem vinnerene.

For å legge til bidraget ditt, trykk på blå knapp like ovenfor og følg beskrivelsen. Får du det ikke til? Legg inn lenken i kommentarfeltet så fikser jeg :)

Håper riktig mange blir med, sammen får vi bloggverdenen til å blomstre!

PST: Bildet på toppen viser honningurt. Det er en super humleblomst, og grønngjødsling. Hva med å gjøre livet lettere for humlene og de andre viktige hagevennene? Her finner du lister over humleplanter, la deg gjerne inspirere :D

Del

Jeg hadde egentlig selvpålagt flat-ut-på-sofadag i går etter en litt intensiv mandag og så tv-sendingen på tirsdagsmorgenen. Men når vårsola gikk bananas i hagen så kunne jeg ikke dy meg, jeg måtte ut med kamera på skattejakt – og se for en flott liten fyr jeg fant smilende nedimellom noe bladverk :D

Det er en blåveis, men ikke den vanlige blåveisen. Dette er ungarsk blåveis, Hepatica transsilvanica, som iallefall hos meg er tidligere ute enn vår vanlige (Hepatica nobilis). De skal være hakket villigere, og tåler mer tørke og være mindre kalk-avhengige enn de vanlige. Dette kan kanskje noen av dere lesere bekrefte eller avkrefte? Herdigheten skal være som for vanlig blåveis; H7.

Utssendemessig så er de relativt like, men Ungarske har kraftigere og litt anderledes bladverk enn den vanlige norske. Min får færre blomster enn jeg får på de vanlige blåveisene, men til gjengjeld så har de markant større blomster med flere kronblader.

En flott skatt å bli overrasket av, eller hva?

Del

Smalbladlungeurt, Pulmonaria angustifolia, er en av de tidligeste staudene i hagen. Den blir opp til 30 cm høy (men starter ut lavere i starten av sesongen), og får blå blomster i form av små klokker som sitter i klaser. Bladene er ensfarget, ikke flekkete slik som hos flekklungeurten. Herdig til H7, (les om herdighetssoner).

Jeg har spesielt sans for smalbladlungeurten fordi den er tidlig og danner nydelige tepper, og fordi den er høyt elsket av humler, bier og sommerfugler. Disse bildene er tatt i Botanisk hage i Oslo i går og bedet summet virkelig. At den i tillegg er villig er jo heller ikke negativt, den sprer seg både via røtter og frø, men går ikke for å være så villig at den blir problematisk. Etter boka så skal den foretrekke halvskygge, men jeg har sett den i full sol også og tror at som mange vårblomster så er den ikke så sær på det.

Smalbladlungeurt er bare en av et knippe gode lungeurt-arter for hagen. Du kan lese mer om de andre her.

Del

Fanget hos mine foreldre. De har en stor tue som de helt hadde glemt å inspisere og renske for kastanjeblader, blir fine skobunnsbilder av slikt

Mine egne blåveiser har gått og gjemt seg! Jeg husker ikke helt hvor de bor og finner de rett og slett ikke igjen, hvilket kan tyde på minst en av to ting. 1. Jeg har kommet i skade for å grave de opp/ned, eller 2. de har dødd ut. Blir spennende å se om og hvor de plutselig dukker opp igjen, får satse på det. Den ungarske blåveisen veit jeg hvor jeg har, den blomsterer så flott nå atte, det er den “vanlige” jeg ikke finner. (Helt vanlig er den dog ikke, det er hvite og rosa og en par unike blåtoner så jeg kommer til å savne de).

Men de helt vanlige blå er nå de fineste da, egentlig. Og om jeg ikke finner igjen mine fancy så får jeg nok en bit av foreldrenes tue

- Har du en blåveis på lur i hagen? Fremme eller under dyne av snø?

Oppdatert:
Jeg fant jeg fant! Det hjalp tydeligvis å etterlyse de, for plutselig dukket de opp gitt Både rosa og blå er funnet, og jeg tror den hvite også men den må springe ut først. *lykke*

Det er noe facinerende over perleblomstens blomster. Om en går tett på de så kan en følge de fra hard masse, til perle, til en slags klokke, før de blomstrer av og lager de kuleste frøstender.

Og perleblomster er jo ikke bare de blå “vanlige”. Faktisk finnes det ulike arter av perleblomster, og ulike navnsorter. For den gjengse hageeier ser det dog ut som perleblomst alt sammen og vi bryr oss vel mest om at de får ulike farger. Og ja, fargene ligger stort sett i ulike nyanser av blått fra det lyseste til det ganske mørke. Helt hvite perleblomster er også ganske vanlig, og om du går til spesialistene så finnes den også i lyserosa.

Humlene og biene bryr seg iallefall ikke det minste om farger og navn på perleblomstene, de er digg ete uansett ser det ut til. Det summer gjerne rundt perleblomstene når de er i full flor.  Husk, om du vil hjelpe de koselige og viktige humlene så har jeg oversikt over vakre humleplanter, du finner den her. 

I følge boken “Løker og knoller” av Tommy Tønsberg og Kennet Ingebretsen så er perleblomstene herdige fra H5 til H7, avhengig av art. De trives i sol-halvskygge og blomstrer på våren. Jeg synes det er en av vårens fineste løkblomster, både på grunn av utseende, og fordi de er så villige. Det gjør seg best i grupper, og er som du ser under vidunderlige i tepper/drag.

Perleblomster selges som tørre løk på høsten, eller du kan kjøpe potter med drevet løk på vinteren og våren. Husk, den løken du kjøper i januar kan du godt plante i bakken når frosten går på våren, så kommer de mest sannsynlig igjen neste vår

Dette er armeniaperleblomst, Muscari armeniacum. Den lager nye blader på høsten som så overvintrer, og så kommer blomstene nå på våren. Jeg var ikke klar over det, så jeg klippet ned bladverket i våres i den tro at perleblomstene hadde blitt forvirra i høst og trodd det var vår. Jaja, så veit jeg det til neste år, blomstene er jo fine de selv om bladverket er herja med

Skjønnheten over er indigoperleblomst, Muscari latifolium. Den har unikt fargede blomster i blått og blålilla, og et spesielt bladverk med kun ett litt bredere blad ikke de mange tynne som de andre perleblomstene har. Indigoperleblomsten er min favoritt
- Hvilken perleblomster synes du er finest?