Plutselig sto den der på nordsiden av huset og struttet! Jeg hadde ikke engang tenkt på se etter den, og lurer litt på hvor lenge den har blomstret uten at jeg har sett det…
Ungarsk blåveis, Hepatica transsilvanica, er tidligere, større og villigere enn vanlig blåveis. Det er slettes ikke første gang den overrasker meg, et raskt søk på bloggen avslører at dette gjør den visst årlig… Kanskje jeg lærer snart? Hehe.
Russeblåstjerna nitrives i trist småtørr mørk plen. Sånn plen i skråninger under trær som gress ikke vil være i… Og fører til at du i Oslo (og sikker mange andre steder) finner stooooore tepper av den i gamle parker og hager. Men ikke tro hun kun vil bo der, nei russeblåstjernen er en jevnt over lite kravstor krabat som sprer seg både med sideløker og frø og gjerne bor i helt vanlige staudebed.
Russeblåstjernens vitenskaplige navn er Othocallis siberica. Tidligere ble planten kalt Scilla sibirica, og fortsatt er scilla (skilla) et navn mange bruker om den, (meg selv inkludert når jeg glemmer meg vekk).
La den få visne tilbake før du klipper plenen/rydder i bedet, så vil den kunne danne flotte blå tepper også hos deg :)
Har du lyst på slike så kan de kjøpes som tørr løk på alle hagesentere på høsten (helt standard vare), eller du kan spørre en hagevenn som har om du kan få grave opp en tust. Enklest/lurest å flytte like etter blomstring, venter du for lenge så visner bladverket ned og det er vrient å finne løkene igjen.
Aller først: Liker du blomsterkranser? Klikk deg inn på Moseplassens facebookside kl ni i kveld, jeg sender live mens jeg binder en krans, og forklarer hvordan :)
Salvie har vist seg som en skikkelig genial hageplante hos meg. For noen år siden kjøpt i potte på matbutikken, plantet i bakken, og nå har den gladlig spredt seg og blitt delt og gitt vekk av flere ganger.
Det finnes flere ulike salvier, både krydderurter, sommerblomster og stauder. Den vi kaller bare salvie, og som vi bruker i som krydderurt til matlaging har vitenskaplig navn Salvia officinalis . Jeg er usikker på herdighet, men veit den tåler H5, kanskje mer? Del gjerne erfaring. Det er i allefall verdt å prøve, om du liker smaken, eller utseendet.
For ja, salvie er pen! Bladverket er kledelig grålig (ganske grønn nå, men blir gråere utover sommer og høst), og så har den aldeles bedårende blomster! Ikke like entusiastiske som prydsalviene, men absolutt pen, eller hva?
Salvie har litt buskaktig vekst, ala slik lavendel vokser. Du kan selv velge om du vil beskjære eller ikke. Jeg klipper halvparten av mine tilbake på våren, og lar den andre halvparten stå, de som ikke er klippet blomstrer nå, de andre først senere i sommer.
Selv liker jeg ikke smaken av salvie, men jeg synes som sagt den er pen, og humlene elsker den, så hos meg er salvien hjertelig velkommen. Hva med deg?
Noen blomster er mer enn øyegodt, og kattemynte er så absolutt en av de. Kattemynte inneholder eterisk olje som gir katten en behagelig og ufarlig rus. Ikke alle katter reagerer, og den varer ca 5-15 minutter. Kattene kan nyte planten rett i hagen ved å sniffe den inn og rulle seg rundt, og du kan tørke den og ha i små tøyposer for vinterbruk og gaver.
Men i tillegg til å glede katten, så er den jo flott å se på. Kattemynte, Nepeta cataria, får blå, hvite eller rosa blomster. Blå er helt klart vanligst. Det er en staude, som trives i full sol, gjerne godt drenert på den tørre siden. Herdig helt til H6, det vil si at den kan gro i store deler av landet.
Men ikke la deg lure av navnet. Kattemynte er ikke en mynte, de to er ikke i slekt. Noe jeg synes er kjekt, for mynte er så rabiat villig at den ikke får bo i mine bed lenger, den er forvist til krukker. Kattemynte derimot kunne nok få flytte inn hos meg.
Det er ikke bare katter som elsker kattemynte, humler og sommerfugler besøker den også, dog av noe andre grunner enn kattene. Internett hevder at rådyr ikke er så glad i den, og at mennesker kan spise den om de vil, men at de dessverre ikke opplever samme rus som kattene :)
Jeg har en ekstra forkjærligghet for de uvanlige utgavene av de vanlige blomstene. Alle har hørt om blåveis, noen av dere veit blåveis kan være blå, lilla, rosa og hvit. Men visste du at den også kunne være fylt? Eller at det finnes mange ulike arter av blåveis?
Vår vanlige blåveis sitt fulle navn er Hepatica nobilis. Men, det finnes altså andre arter av blåveis og en av disse er ungarsk blåveis, Hepatica transsilvanica. Den har ett litt annet bladverk, og betydelig større blomster. Bortsett fra størrelsen så ser blomstene på ungarsk blåveis vanligvis omtrent ut som sin norske navnbror gjør i naturlig form, men det finnes altså spesielle navnsorter, og Hepatica transsilvanica ‘Elison Spence’ er en slik.
‘Elison Spence’ har store flotte blå kronblader, med en haug smale artige små «kronblader» i midten. Den fremstår som fylt, men i realiteten er de innerst «kronbladene» omformede pollenholdere og arr, (altså kjønnsorgan). Denne formen kommer med alder/etablering, så om du har kjøpt en Elison Spence og den ser ordinær ut så kan det lønne seg å gi den litt tid før du blir skuffet.
Funfact:I følge Rare Plants er både ‘Connie Greenfield’ og ‘Konnie Grenfield’ egentlig ‘Elison Spence’. Navnfeil oppsto for mange år siden etter en misforståelse med merkingen.
Ungarsk blåveis trives best i lett skygge, men kan takle både full sol og full skygge. Den har ikke noe spesielle ønsker om kalk, vanlig hagejord er bra. Den er ikke glad i å tørke ut, men liker heller ikke å bli stående i søkkvåt jord. Ungarsk blåveis har herdighet på H7, men obs: det hender navnsorter er mindre herdige enn de er i naturlig form så jeg kan ikke garantere H7 på Eliot Spence.
Så lurer du sikkert på hvor kjøpe den, og der må jeg nok skuffe deg. Jeg har ikke funnet noen som har den til salgs pr nå. Beste tips er å følge med på plantemarkedene som drives i regi av hagelag ol. Jeg veit det vokser noen rundt om i norske hager og det går an å håpe noen deler av sin og selger på ett slikt. Men, nå veit du i alle fall hva du står med i hånda om du en gang får tilbud om å kjøpe en ‘Elison Spence’!
Planten er fotografert hos Maria
Takk til facebookgruppen «Stauder for viderekommende» for hjelp med identifiseringen!
Lavendel er en sommerdrøm for mange, en drøm som er fullt oppnåelig også i Norge! Ekte (vanlig) lavendel er flerårig og kan overvintre i store deler av Norge, spesielt med litt omtanke, og resten kan kose seg med den som en sommerblomst :)
Innledende fakta om lavendel:
Dufter, er spiselig og er elsket av humler og sommerfugler
Elsker sol, varme, og superdrenert jord
Kan være herdig til og med H4 om du har gode forhold og god plante (oppdatert: lesere sier den kan gå betydelig tøffere også)
Kan blomstre to ganger pr sesong, om du beskjærer!
Vitenskaplig navn: Lavandula angustifolia. Må ikke forveksles med sommerfugllavendel/fransk lavendel som ikke tåler frost.
Hvor plante lavendel:
Har du ett sted i hagen hvor ikke noe vil gro fordi det er for tørt? Om plassen ligger i full sol så har du da et perfekt lavendelbosted. Ja, du leste rett, lavendel blir flottest der andre planter synes det er kjipt..! Lavendel forlanger skikkelig godt drenert jord, så sandjord er favoritten. Leirjord er hat. Den foretrekker full sol, men litt skygge går greit om det er tørt nok, men da blomstrer den naturligvis mindre. Og den takler litt saltholdig kystluft.
Mange setter lavendel i staudebedet mellom roser, klematis og andre planter som liker god jord med mye vann og næring. Da blir det gjerne litt furting fra lavendelen fordi den er for våt, eller fra rosene fordi det er for tørt.. Det kan gå greit om du har veldig lett sandjord, men om lavendelen din sturer så er det gjerne fordi den ikke er tørr nok.
Dersom lavendel står i godt drenert jord og får snødekke så kan lavendel være herdig til og med H4. )**) Men, jeg veit av erfaring at dette også avhenger av den konkrete planten. Den planten du kjøper på hagesenteret som har vokst opp i syden er rett og slett ikke like tøff som en som har levd en generasjon i en norsk hage. Så er du usikker på om hagen din har snillt nok klima så bør du la lavendelen i butikken stå, og heller ta stikling eller frø fra en plante i nabolaget.
**Oppdatert: En par lesere forteller at de har lavendel som overvintrer i H5, H6 og H7! Det er altså mulig, om du har virkelig god drenering og snødekke, og tøft arvemateriale.
Lavendel i krukke?
Lavendel kan godt stå i krukke, der får den det fint og tørt (om man greier å la være å vanne alle krukkene like mye. hehe. #lavendelerikkeformeg..) Husk å bruke en godt drenert jord, for å si det slik så skal du heller blande jord i sanda, enn sand i jorda.
Men, vinterlivet i krukke er tøffere enn i bakken. Sett krukken under tak, eller kald utebod, så vil du bedre overvintringssjangsene betydelig. Ikke sett den inn i kjelleren med mindre den er genuint kald for lavendelen trenger hvile på vinteren.
Hvit lavendel i krukke. Med den entusiastiske rosen ‘Lykkefund’ i bakgrunnen
Hvordan stelle lavendel:
90% av jobben er gjort om du sørger for at lavendelen står i godt drenert jord i solen. Litt vann må den få, men ikke overdriv. Gjødsel trengs i svært liten grad. Men, den bør beskjæres.
Hvordan beskjære lavendel:
Mange anser lavendel for å være en staude, men det er egentlig en lav busk og den bør beskjæres minst en gang i året. Det er flere skoler for hvordan beskjære lavendel. Hva som passer vil avhenge litt av personlige preferanser, og litt av hvor varmt det er hos deg.
Lavendel skyter både fra «brun» og fersk ved, så du kan faktisk beskjære lavendel veldig hardt. Men, om du klipper nedenfor siste ferske skudd så er det ikke sikkert den skyter like ivrig, og den kommer senere. Så, nå er det opp til deg, du kan ta deg god tid og beskjære forsiktig en og en gren ned til like over der du ser ferske skudd. Eller du kan gjøre som min venn Maria og ta frem hekkesaksa. Er du nøye har du mer kontroll, bruker du hekkesaksa så går det superfort og ting blir gjort ;)
Hovedbeskjæringen gjøres like etter at avblomstring, og så er det lurt å stusse den på våren for å fjerne tilbakefryste (døde) grener. Du kan under gode forhold få to blomstringer på lavendelen om du beskjærer like etter blomstring. Bor du i den delen av Norge med hetesjokk denne sommeren så er jo det perfekt vær for lavendelen, så ut og klipp den lett så snart den har blomstret av, så kommer den kanskje igjen!
Bilder fra Maria. Jeg satt på chat med Maria og ba om tips til lavendelposten. Maria ble inspirert, og plutselig borte en par minutter, det var tiden det tok å finne hekkesaksa, beskjære og rydde sammen…
Stiklinger, lag flere planter av planten din!
Jupp. Lavendel er veldig enkel å stikke, dvs lage nye planter av avklippet. Igjen, her kan du gjøre det nøye og dra av ett skudd fra stammen slik at den får «hel» og lage stikling av den. Eller bare stappe avklippet ditt ned i jord og få ting gjort.
Jeg liker ting som blir gjort uten for mye dill ;) Ja, du lykkes med flere av stiklingene om du diller, men vanligvis har du så mye avklipp at det ikke egentlig er noe tema å ikke få nok planter..
Slik stikler du lavendel:
Fyll en potte med sandholdig jord, fjern blader fra den 2-5 cm nederste delen av grenen, stikk den nakne delen av grenen ned i jorden langs med pottekanten, og klipp av grenen fem cm over jordkanten.
Det er enklest å lykkes med god roting på stiklingen før vinteren når du tar den på våren, men det går nå også. Sett stiklingen i skyggen til de har rotet seg godt (vokser friskt).
Selvsådd liten lavendelplante!
Så lavendel:
Dersom du har lavendel så vil du trolig finne små lavendelplanter rundt den om du ikke luker for entusiastisk, den selvsår seg nemlig flittig. Disse kan du grave opp og flytte til nye bed.
Du kan også så den selv, enten med frø du sanker eller frø du kjøper (helt vanlig i salg). Det vanlige er å så den på vinteren. Vent isåfall til det er frost ute, så i potter, la pottene stå inne i en par dager, sett pottene ut, så spirer frøene til våren. Lavendelen blomstrer året etter den er sådd.
Noen stauder er trassigere enn andre. Superstauder som blomstrer og blomstrer, og som slettes ikke dør av at hageeeieren fikk bedre ting å ta seg til enn å dille med de. ‘Rozanne’ er en slik, og i tillegg er den så herdig at den kan bo hos ALLE! :)
Fakta om storknebb ‘Rozanne’
Herdig: H8! (dvs tøffeste nivå)
Blomsterfarge: Klar blålilla
Høyde: 40 cm i følge boka, men planten kan ikke lese
Blomstringstid: Juni – september
Vokseplass: Takler alt av sol/skygge og jordsmonn. Men blir mer blomsterrik om den får sol enn i full skygge, og foretrekker god drenering.
Nb: Dette gjelder akkurat denne storknebben, andre storknebb har andre fakta.
Elsket av humlene mf
Alle storknebb har en ting til felles, de er strålende pollinatorplanter. Humlene og biene elsker de, noe det var lett å se når jeg fotograferte i dag :)
Hatet av snegler!
Og ja, så har jo faktisk storknebbene en ting til felles: Sneglene liker de ikke! Det skal ekstremt mye til før en snegle gidder å gnage på en storknebb, så her er staudene for alle som fortviler :)
Vokseformen:
Denne storknebben kan som så mange andre storknebber være litt slengete i veksten. ‘Rozanne’ er derfor ikke optimal som bunndekker alene, og den vil om den står trangt kunne vokse seg høyere enn sine tilmålte 40 cm. Dersom du synes din blir slengete og stygg så kan du klippe den ned, så skyter den fra bunn og kommer raskt i blomst igjen. Dette er forøvrig også et godt triks om den går lei av å blomstre, frem med saksa!
I bedet jeg har fotografert så står Rozanne sammen med en mørkbladet kløver som også er en staude. De fungerer veldig godt sammen da kløveren bidrar med bunndekkingen slik at de sammen holder jorden dekket, noe som er bra både for jorden og for å minimere lukebehov. Legg dessuten merke til hvor fint storknebben legger seg utover kanten.
Bedet ligger en par kvartal unna huset mitt og er anlagt av Tor Smaalands firma Små landskap. Det er verdt å merke seg rauseten i at hekken er satt litt inn på eiendommen med et flott bed ut mot veien. Takk for nabolagsgaven!
Perleblomster er en av mine e favoritter blant vårens løkblomster. Det er noe facinerende over blomstene. Om en går tett på de så kan en følge de fra hard masse, til perle, til en slags klokke, før de blomstrer av og lager de kuleste frøstender.
Og perleblomster er jo ikke bare de blå «vanlige». Faktisk finnes det ulike arter av perleblomster, og ulike navnsorter. For den gjengse hageeier ser det dog ut som perleblomst alt sammen og vi bryr oss vel mest om at de får ulike farger. Og ja, fargene ligger stort sett i ulike nyanser av blått fra det lyseste til det ganske mørke. Helt hvite perleblomster er også ganske vanlig, og om du går til spesialistene så finnes den også i lyserosa.
Det er ikke bare jeg som liker perleblomster. Humlene og biene er store fan, men de bryr seg ikke det minste om farger og navn på perleblomstene, det er god mat uansett ser det ut til. Det summer gjerne rundt perleblomstene når de er i full flor. Husk, om du vil hjelpe de koselige og viktige humlene så har jeg oversikt over vakre humleplanter, du finner den her.
I følge boken «Løker og knoller» av Tommy Tønsberg og Kennet Ingebretsen så er perleblomstene herdige fra H5 til H7, avhengig av art. De trives i sol-halvskygge og blomstrer på våren. Jeg synes det er en av vårens fineste løkblomster, både på grunn av utseende, og fordi de er så villige. Det gjør seg best i grupper, og er som du ser under vidunderlige i tepper/drag.
Perleblomster selges som tørre løk på høsten, eller du kan kjøpe potter med drevet løk på vinteren og våren. Husk, den løken du kjøper i januar kan du godt plante i bakken når frosten går på våren, så kommer de mest sannsynlig igjen neste vår :)
Dette er armeniaperleblomst, Muscari armeniacum. Den lager nye blader på høsten som så overvintrer, og så kommer blomstene nå på våren. Jeg var ikke klar over det, så jeg klippet ned bladverket i våres i den tro at perleblomstene hadde blitt forvirra i høst og trodd det var vår. Jaja, så veit jeg det til neste år, blomstene er jo fine de selv om bladverket har en lite pen hårklipp… ;)
Skjønnheten over er indigoperleblomst, Muscari latifolium. Den har unikt fargede blomster i blått og blålilla, og et spesielt bladverk med kun ett litt bredere blad ikke de mange tynne som de andre perleblomstene har. Indigoperleblomsten er min favoritt :)
Plutselig sto den der på nordsiden av huset og struttet! Jeg hadde ikke engang tenkt på se etter den, og lurer litt på hvor lenge den har blomstret uten at jeg har sett det…
Ungarsk blåveis, Hepatica transsilvanica, er tidligere, større og villigere enn vanlig blåveis. Det er slettes ikke første gang den overrasker meg, et raskt søk på bloggen avslører at dette gjør den visst årlig… Kanskje jeg lærer snart? Hehe.
Oppdatert 2018: Artsdatabanken har nå oppdatert sin klassifisering av russeblåstjerne til Høy risiko på sin liste over Fremmede og trøblete planter, les mer hvorfor hos Artsdatabanken. Jeg kan derfor ikke lengre anbefale at du skaffer deg denne.
Russeblåstjerna nitrives i trist småtørr mørk plen. Sånn plen i skråninger under trær som gress ikke vil være i… Og fører til at du i Oslo (og sikker mange andre steder) finner stooooore tepper av den i gamle parker og hager. Men ikke tro hun kun vil bo der, nei russeblåstjernen er en jevnt over lite kravstor krabat som sprer seg både med sideløker og frø og gjerne bor i helt vanlige staudebed.
Russeblåstjernens vitenskaplige navn er Othocallis siberica. Tidligere ble planten kalt Scilla sibirica, og fortsatt er scilla (skilla) et navn mange bruker om den, (meg selv inkludert når jeg glemmer meg vekk).
La den få visne tilbake før du klipper plenen/rydder i bedet, så vil den kunne danne flotte blå tepper også hos deg :)
Har du lyst på slike så kan de kjøpes som tørr løk på alle hagesentere på høsten (helt standard vare), eller du kan spørre en hagevenn som har om du kan få grave opp en tust. Enklest/lurest å flytte like etter blomstring, venter du for lenge så visner bladverket ned og det er vrient å finne løkene igjen.
Salvie har vist seg som en skikkelig genial hageplante hos meg. For noen år siden kjøpt i potte på matbutikken, plantet i bakken, og nå har den gladlig spredt seg og blitt delt og gitt vekk av flere ganger.
Det finnes flere ulike salvier, både krydderurter, sommerblomster og stauder. Den vi kaller bare salvie, og som vi bruker i som krydderurt til matlaging har vitenskaplig navn Salvia officinalis . Jeg er usikker på herdighet, men veit den tåler H5, kanskje mer? Del gjerne erfaring. Det er i allefall verdt å prøve, om du liker smaken, eller utseendet.
For ja, salvie er pen! Bladverket er kledelig grålig (ganske grønn nå, men blir gråere utover sommer og høst), og så har den aldeles bedårende blomster! Ikke like entusiastiske som prydsalviene, men absolutt pen, eller hva?
Salvie har litt buskaktig vekst, ala slik lavendel vokser. Du kan selv velge om du vil beskjære eller ikke. Jeg klipper halvparten av mine tilbake på våren, og lar den andre halvparten stå, de som ikke er klippet blomstrer nå, de andre først senere i sommer.
Selv liker jeg ikke smaken av salvie, men jeg synes som sagt den er pen, og humlene elsker den, så hos meg er salvien hjertelig velkommen. Hva med deg?
Noen blomster er mer enn øyegodt, og kattemynte er så absolutt en av de. Kattemynte inneholder eterisk olje som gir katten en behagelig og ufarlig rus. Ikke alle katter reagerer, og den varer ca 5-15 minutter. Kattene kan nyte planten rett i hagen ved å sniffe den inn og rulle seg rundt, og du kan tørke den og ha i små tøyposer for vinterbruk og gaver.
Men i tillegg til å glede katten, så er den jo flott å se på. Kattemynte, Nepeta cataria, får blå, hvite eller rosa blomster. Blå er helt klart vanligst. Det er en staude, som trives i full sol, gjerne godt drenert på den tørre siden. Herdig helt til H6, det vil si at den kan gro i store deler av landet.
Men ikke la deg lure av navnet. Kattemynte er ikke en mynte, de to er ikke i slekt. Noe jeg synes er kjekt, for mynte er så rabiat villig at den ikke får bo i mine bed lenger, den er forvist til krukker. Kattemynte derimot kunne nok få flytte inn hos meg.
Det er ikke bare katter som elsker kattemynte, humler og sommerfugler besøker den også, dog av noe andre grunner enn kattene. Internett hevder at rådyr ikke er så glad i den, og at mennesker kan spise den om de vil, men at de dessverre ikke opplever samme rus som kattene :)
Jeg har en ekstra forkjærligghet for de uvanlige utgavene av de vanlige blomstene. Alle har hørt om blåveis, noen av dere veit blåveis kan være blå, lilla, rosa og hvit. Men visste du at den også kunne være fylt? Eller at det finnes mange ulike arter av blåveis?
Vår vanlige blåveis sitt fulle navn er Hepatica nobilis. Men, det finnes altså andre arter av blåveis og en av disse er ungarsk blåveis, Hepatica transsilvanica. Den har ett litt annet bladverk, og betydelig større blomster. Bortsett fra størrelsen så ser blomstene på ungarsk blåveis vanligvis omtrent ut som sin norske navnbror gjør i naturlig form, men det finnes altså spesielle navnsorter, og Hepatica transsilvanica ‘Elison Spence’ er en slik.
‘Elison Spence’ har store flotte blå kronblader, med en haug smale artige små «kronblader» i midten. Den fremstår som fylt, men i realiteten er de innerst «kronbladene» omformede pollenholdere og arr, (altså kjønnsorgan). Denne formen kommer med alder/etablering, så om du har kjøpt en Elison Spence og den ser ordinær ut så kan det lønne seg å gi den litt tid før du blir skuffet.
Funfact:I følge Rare Plants er både ‘Connie Greenfield’ og ‘Konnie Grenfield’ egentlig ‘Elison Spence’. Navnfeil oppsto for mange år siden etter en misforståelse med merkingen.
Ungarsk blåveis trives best i lett skygge, men kan takle både full sol og full skygge. Den har ikke noe spesielle ønsker om kalk, vanlig hagejord er bra. Den er ikke glad i å tørke ut, men liker heller ikke å bli stående i søkkvåt jord. Ungarsk blåveis har herdighet på H7, men obs: det hender navnsorter er mindre herdige enn de er i naturlig form så jeg kan ikke garantere H7 på Eliot Spence.
Så lurer du sikkert på hvor kjøpe den, og der må jeg nok skuffe deg. Jeg har ikke funnet noen som har den til salgs pr nå. Beste tips er å følge med på plantemarkedene som drives i regi av hagelag ol. Jeg veit det vokser noen rundt om i norske hager og det går an å håpe noen deler av sin og selger på ett slikt. Men, nå veit du i alle fall hva du står med i hånda om du en gang får tilbud om å kjøpe en ‘Elison Spence’!
Planten er fotografert hos Maria
Takk til facebookgruppen «Stauder for viderekommende» for hjelp med identifiseringen!
Lavendel er en sommerdrøm for mange, en drøm som er fullt oppnåelig også i Norge! Ekte (vanlig) lavendel er flerårig og kan overvintre i store deler av Norge, spesielt med litt omtanke, og resten kan kose seg med den som en sommerblomst :)
Innledende fakta om lavendel:
Dufter, er spiselig og er elsket av humler og sommerfugler
Elsker sol, varme, og superdrenert jord
Kan være herdig til og med H4 om du har gode forhold og god plante (oppdatert: lesere sier den kan gå betydelig tøffere også)
Kan blomstre to ganger pr sesong, om du beskjærer!
Vitenskaplig navn: Lavandula angustifolia. Må ikke forveksles med sommerfugllavendel/fransk lavendel som ikke tåler frost.
Hvor plante lavendel:
Har du ett sted i hagen hvor ikke noe vil gro fordi det er for tørt? Om plassen ligger i full sol så har du da et perfekt lavendelbosted. Ja, du leste rett, lavendel blir flottest der andre planter synes det er kjipt..! Lavendel forlanger skikkelig godt drenert jord, så sandjord er favoritten. Leirjord er hat. Den foretrekker full sol, men litt skygge går greit om det er tørt nok, men da blomstrer den naturligvis mindre. Og den takler litt saltholdig kystluft.
Mange setter lavendel i staudebedet mellom roser, klematis og andre planter som liker god jord med mye vann og næring. Da blir det gjerne litt furting fra lavendelen fordi den er for våt, eller fra rosene fordi det er for tørt.. Det kan gå greit om du har veldig lett sandjord, men om lavendelen din sturer så er det gjerne fordi den ikke er tørr nok.
Dersom lavendel står i godt drenert jord og får snødekke så kan lavendel være herdig til og med H4. )**) Men, jeg veit av erfaring at dette også avhenger av den konkrete planten. Den planten du kjøper på hagesenteret som har vokst opp i syden er rett og slett ikke like tøff som en som har levd en generasjon i en norsk hage. Så er du usikker på om hagen din har snillt nok klima så bør du la lavendelen i butikken stå, og heller ta stikling eller frø fra en plante i nabolaget.
**Oppdatert: En par lesere forteller at de har lavendel som overvintrer i H5, H6 og H7! Det er altså mulig, om du har virkelig god drenering og snødekke, og tøft arvemateriale.
Lavendel i krukke?
Lavendel kan godt stå i krukke, der får den det fint og tørt (om man greier å la være å vanne alle krukkene like mye. hehe. #lavendelerikkeformeg..) Husk å bruke en godt drenert jord, for å si det slik så skal du heller blande jord i sanda, enn sand i jorda.
Men, vinterlivet i krukke er tøffere enn i bakken. Sett krukken under tak, eller kald utebod, så vil du bedre overvintringssjangsene betydelig. Ikke sett den inn i kjelleren med mindre den er genuint kald for lavendelen trenger hvile på vinteren.
Hvit lavendel i krukke. Med den entusiastiske rosen ‘Lykkefund’ i bakgrunnen
Hvordan stelle lavendel:
90% av jobben er gjort om du sørger for at lavendelen står i godt drenert jord i solen. Litt vann må den få, men ikke overdriv. Gjødsel trengs i svært liten grad. Men, den bør beskjæres.
Hvordan beskjære lavendel:
Mange anser lavendel for å være en staude, men det er egentlig en lav busk og den bør beskjæres minst en gang i året. Det er flere skoler for hvordan beskjære lavendel. Hva som passer vil avhenge litt av personlige preferanser, og litt av hvor varmt det er hos deg.
Lavendel skyter både fra «brun» og fersk ved, så du kan faktisk beskjære lavendel veldig hardt. Men, om du klipper nedenfor siste ferske skudd så er det ikke sikkert den skyter like ivrig, og den kommer senere. Så, nå er det opp til deg, du kan ta deg god tid og beskjære forsiktig en og en gren ned til like over der du ser ferske skudd. Eller du kan gjøre som min venn Maria og ta frem hekkesaksa. Er du nøye har du mer kontroll, bruker du hekkesaksa så går det superfort og ting blir gjort ;)
Hovedbeskjæringen gjøres like etter at avblomstring, og så er det lurt å stusse den på våren for å fjerne tilbakefryste (døde) grener. Du kan under gode forhold få to blomstringer på lavendelen om du beskjærer like etter blomstring. Bor du i den delen av Norge med hetesjokk denne sommeren så er jo det perfekt vær for lavendelen, så ut og klipp den lett så snart den har blomstret av, så kommer den kanskje igjen!
Bilder fra Maria. Jeg satt på chat med Maria og ba om tips til lavendelposten. Maria ble inspirert, og plutselig borte en par minutter, det var tiden det tok å finne hekkesaksa, beskjære og rydde sammen…
Stiklinger, lag flere planter av planten din!
Jupp. Lavendel er veldig enkel å stikke, dvs lage nye planter av avklippet. Igjen, her kan du gjøre det nøye og dra av ett skudd fra stammen slik at den får «hel» og lage stikling av den. Eller bare stappe avklippet ditt ned i jord og få ting gjort.
Jeg liker ting som blir gjort uten for mye dill ;) Ja, du lykkes med flere av stiklingene om du diller, men vanligvis har du så mye avklipp at det ikke egentlig er noe tema å ikke få nok planter..
Slik stikler du lavendel:
Fyll en potte med sandholdig jord, fjern blader fra den 2-5 cm nederste delen av grenen, stikk den nakne delen av grenen ned i jorden langs med pottekanten, og klipp av grenen fem cm over jordkanten.
Det er enklest å lykkes med god roting på stiklingen før vinteren når du tar den på våren, men det går nå også. Sett stiklingen i skyggen til de har rotet seg godt (vokser friskt).
Selvsådd liten lavendelplante!
Så lavendel:
Dersom du har lavendel så vil du trolig finne små lavendelplanter rundt den om du ikke luker for entusiastisk, den selvsår seg nemlig flittig. Disse kan du grave opp og flytte til nye bed.
Du kan også så den selv, enten med frø du sanker eller frø du kjøper (helt vanlig i salg). Det vanlige er å så den på vinteren. Vent isåfall til det er frost ute, så i potter, la pottene stå inne i en par dager, sett pottene ut, så spirer frøene til våren. Lavendelen blomstrer året etter den er sådd.
Noen stauder er trassigere enn andre. Superstauder som blomstrer og blomstrer, og som slettes ikke dør av at hageeeieren fikk bedre ting å ta seg til enn å dille med de. ‘Rozanne’ er en slik, og i tillegg er den så herdig at den kan bo hos ALLE! :)
Fakta om storknebb ‘Rozanne’
Herdig: H8! (dvs tøffeste nivå)
Blomsterfarge: Klar blålilla
Høyde: 40 cm i følge boka, men planten kan ikke lese
Blomstringstid: Juni – september
Vokseplass: Takler alt av sol/skygge og jordsmonn. Men blir mer blomsterrik om den får sol enn i full skygge, og foretrekker god drenering.
Nb: Dette gjelder akkurat denne storknebben, andre storknebb har andre fakta.
Elsket av humlene mf
Alle storknebb har en ting til felles, de er strålende pollinatorplanter. Humlene og biene elsker de, noe det var lett å se når jeg fotograferte i dag :)
Hatet av snegler!
Og ja, så har jo faktisk storknebbene en ting til felles: Sneglene liker de ikke! Det skal ekstremt mye til før en snegle gidder å gnage på en storknebb, så her er staudene for alle som fortviler :)
Vokseformen:
Denne storknebben kan som så mange andre storknebber være litt slengete i veksten. ‘Rozanne’ er derfor ikke optimal som bunndekker alene, og den vil om den står trangt kunne vokse seg høyere enn sine tilmålte 40 cm. Dersom du synes din blir slengete og stygg så kan du klippe den ned, så skyter den fra bunn og kommer raskt i blomst igjen. Dette er forøvrig også et godt triks om den går lei av å blomstre, frem med saksa!
I bedet jeg har fotografert så står Rozanne sammen med en mørkbladet kløver som også er en staude. De fungerer veldig godt sammen da kløveren bidrar med bunndekkingen slik at de sammen holder jorden dekket, noe som er bra både for jorden og for å minimere lukebehov. Legg dessuten merke til hvor fint storknebben legger seg utover kanten.
Bedet ligger en par kvartal unna huset mitt og er anlagt av Tor Smaalands firma Små landskap. Det er verdt å merke seg rauseten i at hekken er satt litt inn på eiendommen med et flott bed ut mot veien. Takk for nabolagsgaven!
